Jeg har lenge tenkt å snakke med mine medsøstre og fortelle dem ut fra det Herren har vist meg fra tid til annen, at de gjør mye som er galt på dette området. De er ikke omhyggelige nok med å unngå selv det minste skinn av urenhet og ondskap. De viser ikke forsiktighet i sin måte å være på, slik det sømmer seg for kvinner som gir seg ut for å eie gudsfrykt. Deres ord er ikke så velvalgte og taktfulle som man kunne forvente av kvinner som har tatt imot Guds nåde. De er altfor fortrolige overfor sine kristne brødre. De kretser rundt dem, viser dem stadig oppmerksomhet og syntes å søke deres selskap, og de blir lett smigret av mennenes interesse.