Kong Ferdinand som representerte keiseren i riksdagen, forsto at ordningen ville føre til alvorlig splittelse dersom man ikke fikk fyrstene til å godta og støtte den. Derfor prøvde han seg med overtalelseskunster, for han visste at maktbruk overfor slike menn bare ville gjøre dem enda mer ubøyelige. Han «tryglet fyrstene om å godkjenne ordningen og forsikret dem om at så ville keiseren bli svært fornøyd. Men disse trofaste mennene anerkjente en myndighet som sto over jordiske herskere, og de svarte rolig: «Vi vil lyde keiseren i alt som kan bidra til å bevare freden og Guds ære.» – Samme.