I menigheten møtte apostlene slike som regnet seg selv som gudfryktige, mens de i det skjulte levde i synd. Ananias og Saffira opptrådte som bedragere da de lot som om de ga hele den lovede pengesummen til Gud mens de grådig beholdt en del selv. Sannhetens Ånd åpenbarte for apostlene hvordan disse menneskene egentlig var, og Guds dom befridde menigheten for denne skampletten. Dette synlige beviset på at Guds ånd holdt et våkent øye med menigheten, ble til skrekk og advarsel for hyklere og ugjerningsmenn. På lengre sikt kunne de ikke være sammen med dem som vitnet om Kristus i hele sin livsførsel.