I sin håndtering av syndens problem kunne Gud bare gjøre bruk av rettferdighet og sannhet. Satan kunne ty til smiger og bedrag, men det kunne ikke Gud. Satan hadde prøvd å forfalske det Gud hadde sagt og gitt englene en feilaktig framstilling av Hans styreform ved å påstå at Han ikke var rettferdig når Han laget lover og regler for himmelens innbyggere. Satan hevdet at når Gud krevde lydighet og underkastelse, var det bare for å opphøye seg selv. Av den grunn måtte Gud gjøre det klart for innbyggerne i himmelen og i alle bebodde verdener at Hans styreform var rettferdig og Hans lov fullkommen.