Satan hadde anklaget Jakob overfor Guds engler og krevd å få tilintetgjøre ham på grunn av hans synd, og han hadde påvirket Esau til å seere ut imot ham. Under patriarkens lange natt i kamp prøvde Satan å tynge ham med skyldfølelse for å gjøre ham mismodig og få ham til å slippe taket i Gud. Da Jakob i sin nød grep fatt i engelen og bønnfalt ham med tårer, minnet det himmelske sendebud ham om hans synd for å prøve hans tro, og samtidig forsøkte han å slippe fra ham. Men Jakob ville ikke la seg avvise. Han hadde lært at Gud er barmhjertig, og han klynget seg til hans nåde. Han viste til at han hadde angrer sin synd, og trygler om befrielse. Når han tenkte tilbake på sitt liv, holdt han på å bli overmannet av fortvilelse. Men han holdt fast i engelen, og med angst og smerte trygler han om nåde inntil seieren var vunnet.