Denne sangen, og den store befrielsen den er et minne om, gjorde et innttykk som aldri skulle viskes ut av hukommelsen hos det hebraiske folk. Fra slekt til slekr ble sangen gjentatt av Israels profeter og skalder som et vitnesbyrd om at Gud styrker og utfrit dem som setter sin lit til ham. Denne sangen tilhører ikke bare jødefolker. Den peker frem til tiden da alle rettferdighetens fiender skal tilintetgjøres, og Israels Gud vinner den endelige seier. Profeten fra Patmoo så den hvitkledte skaren som "hadde seiret". De stod på "et hav av glass, blandet med ild". De hadde Guds harper i hendene og sang den lovsangen som "Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet".'