Aron var blitt æret og velsignet langt mer enn folket ellers, og derfor var hans synd så graverende. Det var Aron, "Herrens hellige",' som hadde laget avguden og kunngjort festen. Han var blitt utpekt som talerør for Moses, og Gud selv hadde sagt om ham: "Han, vet jeg, kan tale." Det var den samme Aron som hadde unnlatt å stanse avgudsdytkerne i detes himmelropende fotsett. Han som Gud hadde brukt til å btinge sine straffedommet ovet egypterne og deres guder, hadde rolig hørt på kunngjøringen foran det støpte gudebiIdet: "Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land." Det var han som hadde vært saxnmen med Moses på fjellet og opplevd Herrens herlighet. Han hadde sett at denne herlighet ikke kunne avbildes. Nå hadde han omgjort denne herlighet til et bilde av en kalv. Han som Gud hadde betrodd å lede folket mens Moses var borte, hadde godkjent deres opprør. "Også på Aron var Herren så vred at han ville ødelegge ham." 4 Fordi Moses gikk i inderlig forbønn for ham, ble livet hans spart, og da han hadde ydmyket seg og angret sin store synd, fant han igjen nåde for Guds øyne.