Den sangen som gav uttrykk for Davids dypeste følelser, ble høyt skattet i Israel og har hatt en stor plass i Guds folks hjerte gjennom alle tider: "Din pryd, Israel, ligger ihjelslått på dine hauger; o, at heltene skulle falle! Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Askalon, at ikke filistrenes døtre skal glede seg, de uomskårnes døtre juble! I Gilboa-fjell! Ikke falle det dugg eller regn på eder, ei heller være der marker som bærer offergaver! For der ble helters skjold pletter med blod, Sauls skjold, ei salvet med olje. . . . Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, ble heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver. I Israels døtre! Gråt over Saul som kledde eder yndig i purpur, som satte smykker av gull på eders kledebon! O, at heltene skulle falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger! Hjertelig bedtøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet. O, at heltene skulle falle, og krigens redskaper omkomme!"