Igjen stanset prosesjonen. Noen menn som hadde på seg hellige klær, kom bort til dem. "Da kom også Sadok med alle levittene; de bat Guds pakts-atk." De som var i Davids følge, så på dette som et godt tegn. Fot dem var arken en gatanti for deres befrielse og seier. Den ville gi folket mot til å slutte seg til kongen, og Absaloms tilhengere ville bli grepet av fryke når de oppdaget at arken ikke var i Jerusalem. Med det samme David fikk øye på arken, ble han fylt med glede og håp. Men snart ble han opptatt av andre tanker. Han var konge over Guds utvalgte folk og hadde et stort ansvar. Israels konge skulle ikke først og fremst tenke på sine egne interesser, men på Guds ære og folkets beste. Gud, som dvelte mellom kjerubene, hadde sagt om Jerusalem: "Dette er mitt hvilested til evig tid", og hverken prest eller konge hadde rett til å flytte symbolet på Guds nærvæt uten hans tillatelse.