På ny vendte David seg mot forsamlingen og sa: "Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og veik, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud." Så regnet han opp de materialene han hadde skaffet til veie, og fortsatte: "Fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hva jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til der hellige hus, tre rusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv rusen talenter renset sølv til å kle tempelrommenes vegger med." Så spurte han den store forsamlingen som hadde kommet med sine rundhåndede gaver: "Hvem er nå villig til i dag å fylle sin hånd med gaver til Herren?"