Overalt så han ting som fylte ham med forbauselse og gru. Han så den ugudelighet som hersket i alle sjikt innenfor geistligheten. Han hørte hvordan prelatene kom med uanstendige morsomheter, og ble forskrekket over deres blasfemiske fremferd selv under messen. Når han var sammen med munker og andre borgere, ble han vitne til last og utskeielser. Uansett hvor han snudde seg, så han ugudelighet i stedet for fromhet. «Ingen kan forestille seg hvilke synder og skammelige handlinger som blir begått i Rom,» skrev han. «Man må se og høre det for å tro det. Folk pleier å si: «Dersom det finnes et helvete, så er Rom bygd over det. Det er en avgrunn som all slags synd strømmer ut fra.»4