For en inntrengende forsikring om Guds villighet til å ta imot den angrende synder! Har du, kjære leser, valgt din egen vei? Har du drevet langt bort fra Gud? Har du prøvd godgjøre deg med fruktene fra det forbudte treet bare for å finne at de ble forvandlet til bitterhet på leppene? Nå er kanskje midlene dine oppbrukt, planene for livet slått i stykker og håpet gjort til intet. Og så sitter du der ensom og forlatt tilbake. En stemme har sikkert lenge talt til ditt hjerte, men du ville ikke riktig høre på den. Nå kommer den til deg igjen klar og tydelig: "Stå opp og dra bort herfra! Dette er ikke noe hvilested, for her er urenhet som volder skade og forderv." Vend om til din Fars hus. Han innbyr deg slik: "Vend om til meg, jeg løser deg ut." |