Jeg var redd for å bli ledd ut og gjort narr av. Derfor tenkte jeg at det var best å vente til folkemengden hadde spredt seg, eller at jeg kunne gå inn ubemerket. Men folkemengden økte istedenfor å minke, og av frykt for å komme for sent skyndte jeg meg hjemmefra og presset meg gjennom folkemengden. I min iver for å nå templet, overså jeg og brydde meg ikke om folkemengden som omga meg. Da jeg kom inn i bygningen så jeg at det store templet var holdt oppe av en umåtelig stor søyle og til denne var det bundet et såret og blødende lam. Vi som var til stede så ut til å forstå at dette lammet var blitt såret og slått for vår skyld. Alle som kom inni templet, måtte gå bort til det og bekjenne sine synder.