De to besatte som Jesus helbredet var de første misjonærene han sendte ut for å undervise i landet omkring Dekapolis. Disse to mennene hadde bare en kort tid lyttet til hva han hadde å si. De hadde aldri fått anledning til å lytte til noen av hans prekener. De kunne ikke undervise folket på samme måte som disiplene, som hadde vært sammen med Jesus dag etter dag. Men de kunne fortelle hva de visste, det de selv hadde sett, hørt og kjent av Frelserens kraft. Det er dette alle som er blitt rørt i hjertet av Guds nåde, kan gjøre. Det er et slikt vitnesbyrd Herren venter på, men fordi det ikke blir gitt, går verden fortapt. |