Når ørnen strever for å nå hjem til redet, blir den av uværet ofte presset ned i de trange fjellpassene. De svarte, ville skymassene skjuler den for de solrike høydene der den har redet sitt. En stund virker den forvirret, flagrer hit og dit og slår med vingene som om den vil feie vekk de tette skyene. Den vekker duene i fjellkløftene med sine ville skrik i sine forgjeves forsøk på å finne en vei ut av fengselet. Til slutt kaster den seg oppover og gir fra seg et skingrende skrik idet den kommer opp i det rolige solskinnet ovenfor. Alt mørket og uværet er under den, og himmelens lys skinner omkring den. Den når sitt kjære hjem på den høye klippen og er fornøyd. Det var gjennom mørker den nådde lyset. Det kostet den anstrengelse å gjøre det, men den ble belønnet da den nådde det målet den lette etter.