Forholdet mellom medlemmer
Apostelen sammenlikner menigheten med kroppen og belyser det nære og harmoniske forholdet som bør være til stede mellom menighetens medlemmer. Han skriver: "For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle en Ånd å drikke. Legemet består ikke av ett lem, men av mange. Om nå foten sier: "Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen", så er den like fullt en del av kroppen. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme, øyet kan ikke si til hånden: "Jeg trenger deg ikke", eller hodet til føttene: "Jeg har ikke bruk for dere". ... Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med, Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer."