Det gikk to år før det skjedde noe mer med Paulus. Feliks lot ham bli sittende i fengsel, men sendte stadig bud etter ham og lyttet interessert til hva han hadde å si. Motivet for denne påtatte vennligheten var imidlertid å få penger av Paulus. Feliks lot ham forstå at et større pengebeløp ville sette ham fri, men Paulus holdt seg for god til å bestikke noen for å oppnå frihet. Han var ingen forbryter. Dessuten var han for fattig til å betale løsepenger, selv om han kunne ha tenkt seg det. Han ville heller ikke på egne vegne appellere til sine venners sympati og offervilje. Dessuten følte han at han var i Guds hender, og ønsket derfor ikke å forpurre hans planer med ham.