De kjenner stemmen som trenger igjennom til de dødes ører. Hvor ofte har den ikke vemodig bønnfalt dem om å vende om. Gjentatte ganger har Kristus talt til dem gjennom en venn eller en bror. For dem som har forkastet Hans nåde, er det ikke noe annet som er så full av fordømmelse og anklage som denne stemmen som så lenge har bønnfalt: «Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?» Esek 33,11. Hadde den bare vært en fremmeds stemme! Herren sier: «Fordi jeg har kalt og dere avslo, har Jeg rakt ut Min hånd uten at noen brydde seg om det, fordi dere ringeaktet alle Mine råd, og ikke ville ha tilrettevisning.» Ordsp 1,24-25. Denne stemmen vekker minner til live som de gjerne vil glemme – advarsler som de foraktet, innbydelser som de avviste og privilegier som de har ignorert.