Luther så faren ved å opphøye menneskelige teorier over Guds Ord. Fryktløs gikk han til angrep på skolastikernes spekulative vantro og den filosofien og teologien som så lenge hadde hatt makten over folket. Han hevdet at slike studier ikke bare var verdiløse, men til og med skadelige, og han prøvde å lede folks oppmerksomhet bort fra filosofenes og teologenes tankespinn til de evige sannhetene som profetene og apostlene hadde forkynt. Budskapet hans var aktuelt, og den ivrige folkemengden grep det med begjærlighet. De hadde aldri før hørt noe lignende. Budskapet om Kristi kjærlighet og forsikringen om tilgivelse og fred ved Hans soningsdød, gledet dem og ga dem håp. Et lys ble tent i Wittenberg, og strålene skulle nå ut til jordens fjerneste strøk og bli klarere inntil tidens ende.