Han benytter seg av den kjærlighet og tillit han ble vist av de hellige vesener han var satt til å lede. På en listig måte fikk han poder inn i deres sinn den samme mistillit og misnøye han selv følte, slik at de ikke merket at det var hans verk. Lucifer hadde fremstilt Guds hensikter i et falskt lys og hadde mistolket og forvrengt dem for å vekke uenighet og misnøye. Ved list fikk han lokket sine tilhørere til å gi uttrykk for det de følte. Når det tjente hans hensikt, gjentok han anklagene som bevis for at englene ikke var helt enige i Guds måte å lede på. Han påstod at han var lojal overfor Gud, men samtidig insisterte han på at det var nødvendig med forandringer i himmelens orden og lovverk for å sikre et stabilt styresett. Slik arbeidet han for å vekke motstand mot Guds lov og innpode sin egen misnøye i de englene som stod under ham. Han lot som hans egentlige iver gjaldt å fjerne misnøye og få utilfredse engler til å godta den himmelske styreform. Mens han i bemmelighet egget til strid og opprør, lot han som hans eneste hensikt var å fremme lojalitet og bevare harmonien og freden.