De gudfryktige ropte til Herren og bad ham gripe inn. "Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge." Av barmhjertighet mot verden tilintetgjorde han tårnbyggernes planer og ødela minnesmerket ovet deres dumdristighet. I sin godhet forvirret han deres språk og satte detmed en stoppet fot deres opprørsplaner. Gud bærer lenge over med menneskenes fodervede sinn og gir dem rik anledning til å vende om. Men han legget merke til alle deres forsøk på å trosse hans rettferdige og hellige vilje. Den usynlige hånden som holdet herskerstaven, rekkes fra tid til annen ut fot å stanse urettfetdigheten. Da får verden enda et ugjendrivelig bevis på at univetsets skaper, han som har grenseløs visdom, kjærlighet og sannhet, er den suverene hersket over himmel og jord, og at ingen kan ustraffet trosse hans makt. |