På det fastsatte sted bygget de alteret og la veden på plass. Med skjelvende stemme fortalte Abraham hva Gud hadde befalt. Det var med skrekk og forfetdelse Isak mottok denne beskjeden, men han satte seg ikke imot. Han kunne ha flyktet fra sin dom om han hadde villet. Den sorgtunge gamle mannen som vat utmattet etter de tre dagene i fortvilet kamp, kunne ikke ha motsatt seg den kraftige, unge Isak. Helt fra barndommen av var Isak blitt opplært til å vise øyeblikkelig, tillitsfull lydighet. Da Guds plan nå ble åpenbart for ham, underkastet han seg villig. Han hadde Abrahams tro, og betraktet det som en ære åbli kalt til å gi sitt liv som et offer til Gud. Med ømhet prøvde han å lette farens sorg, og hjalp de kraftløse hendene som skulle binde ham til alteret.