Moses og Aron fikk beskjed om å gå ned til elvebredden neste morgen, dir kongen pleide å gå. Errersom flomvanner fra Nilen var en sradig kilde til grøde og rikdom for hele riket, ble den dyrket som en Gud, og kongen gikk hver dag ned til elven for å tilbe. Her gjentok de to brødrene budskaper til ham, og rakte så ut sraven og slo på vanner. Det hellige elvevannet ble som blod, fiskene døde og elven begynte å stinke. Vannet i husene og vannforsyningen i brønnene ble også forvandlet til blod. "Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. . . . Og Farao vendte seg om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte." I syv dager fortsatte plagen, men uten virkning.