Den som løp til en tilfluktsby, skulle ikke stanse underveis. Han måtre forlate både familie og arbeid og hadde ikke tid til å ta avskjed med sine kjære. Det gjaldt liver, og alle andre hensyn måtte vike for dette ene - å komme i sikkerhet. Han glemre trettheten og enser ikke sine vanskeligherer. Ikke et øyeblikk våger flyktningen å sakne farten før han var innenfor bymuren.