De fleste tilskuerne undrer seg, men fryktet. De som var filosofer, ble bedt om å forklare fenomenet, men forgjeves. Der var er mysterium de ikke kunne fatte. Men menneskene var blitt så forherdet av stadig å forkaste lyser, at selv derte bare gjorde et kortVarig inntrykk på dem. Da den dødsdømte slekten så at solen fremdeles skinte i all sin glans, og at jorden var kledt i sin paradisiske skjønnhet, fordrev de sin voksende frykt i støyende lystighet. Der var som om deres voldshandlinger utløste Guds vrede som allerede var vakt. |