Kjernen i Guds forskrifter
i I lignelsen spilte den ene sønnen den trofaste og lydige. Men framtiden viste at hans spill var uvirkelig. Han hadde ingen sann kjærlighet til sin far. Slik roste også fariseerne seg av sin hellighet. Men da den ble satt på prøve, viste den seg å være det rene spillfekteri. Når det var i deres interesse, gjorde de lovens krav pinlig trykkende. Men når det var lydighetskrav til dem selv det dreide seg om, hadde de listig uttenkte resonnementer som bortforklarte selve kjernen i Guds forskrifter. Kristus uttalte om dette: "Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.” De hadde ingen sann kjærlighet verken til Gud eller mennesker. Gud hadde kalt dem til å være medarbeidere med ham i å velsigne verden. I ytre bekjennelse tok de imot dette kallet. Men i realiteten nektet de å være lydige. De stolte på seg selv og roste seg av sin godhet, men de trosset kravene i Guds bud. De nektet å gjøre verket Gud hadde satt dem til, og som følge av deres overtredelse var Gud i ferd med å skille seg fra den ulydige nasjonen.