Blant jødene hevdet man det prinsipp at å unnlate å gjøre godt når en hadde anledning til det, var å gjøre ondt. Å forsømme å redde liv var å slå i hjel. Slik møtte Jesus de skriftkloke på deres eget felt. Men de tidde. Da så han på alle omkring seg, harm og bedrøvet over deres harde hjerter. Han sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk.»15