Jeg så at mange måtte lære hva det vil si å være en kristen at det ikke er i navn; men det er å ha Kristi sinnelag og å underkaste seg Guds vilje i alt. Særlig har unge som aldri har kjent til nød eller trange kår, som har en sterk egenvilje og ikke underkaster sin vilje til Guds ære, et stort arbeide å gjøre. Det går ganske greit for dem inntil deres vilje setter seg på tvers og da har de ingen kontroll over seg selv. De har ikke satt Guds vilje foran deres. De undersøker ikke hvordan de best kan ære Gud, eller fremme hans sak eller gjøre godt mot andre. Men det er selvet, selvet, hvordan kan det tilfredsstilles? En slik religion er ikke verdt et strå. De som har denne vil bli veiet på vekten og funnet for lette.