Luther hadde ikke noe ønske om å møte svermerne som hadde vært årsak til så mye vondt. Han visste at selv om de påsto at de hadde fått et særskilt lys fra Gud, var de ubalanserte og uten sunn dømmekraft, og de kunne ikke tåle den minste motbør, irettesettelse eller vennlige råd. De påberopte seg den høyeste myndighet og krevde at alle uten videre skulle være enige med dem. Men da de forlangte å få møte Luther, gikk han med på det, og han avslørte dem så grundig at de øyeblikkelig forlot Wittenberg. |