Og hva bygger så denne forkynneren på? Jo, på en enkel setning om at David ga seg inn under forsynets ledelse. Han lengtet etter å treffe Absalom, «for han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død.» Da tiden hadde mildnet den bitre sorgen, var han ikke lenger så opptatt av den døde sønnen, men tenkte mer på ham som levde, og som hadde rømt av frykt for den rettferdige straffen som ventet ham. Dette skal altså bevise at den fordrukne Amnon som hadde gjort seg skyldig i blodskam, fikk komme til herlighetens boliger i dødsøyeblikket for å bli renset og beredt til å omgås syndfrie engler! En hyggelig fabel må man si, vel egnet til å tilfredsstille menneskenaturen. Det er Satans egen lære, og den er effektiv. Er det til å undres over at ondskap florerer når den slags blir forkynt?