I ly mellom fjellene
Gud hadde gitt sitt folk en storslagen helligdom, et verdig sted for de opphøyde sannhetene Han hadde betrodd dem. For disse trofaste flyktningene var fjellene et symbol på Herrens evige rettferdighet. De pekte på de mektige fjellene som ruvet i uforanderlig majestet og minnet barna sine om Ham som alltid er den samme, som ikke veksler mellom lys og skygge, og som står urokkelig fast på sitt Ord. Den Allmektige hadde grunnfestet fjellene og gjort dem sterke, og bare Han kunne flytte dem.