I historiens morgen kapitel 13. 109. Fra side 152 i den engelske utgave. | tilbake |
Så er de siste kjærlige ord utvekslet, de siste tårer felt, den siste omfavnelsen gitt. Faren løfter kniven for å drepe sønnen, da hånden plutselig blir stanset. En Herrens engel roper fra himmelen: "Abraham, Abraham!" øyeblikkelig svarer han: "Ja, her er jeg." Igjen høres røsten: "Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld." |