Etter denne synden følte også Adam det som om han hadde nådd opp på et høyere livsplan. Men snart fylte tanken på synden ham med skrekk. Luften som tidligere hadde hatt en mild og jevn temperatur, syntes nå å gjennomisne det skyldige menneske. Den kjærlighet og fred de hadde hatt, var plutselig borte. I stedet hadde de en følelse av synd og frykt for fremtiden, en underlig nakenhet i sjelen. Den Iysdrakten som hittil hadde omgitt dem, forsvant. For å erstatte den prøvde de å dekke seg på annen måte, for ellers kunne de ikke møte Gud og de hellige englene. |