Reisen sørover foregikk gjennom en her, sandfylt dal uten skygge eller vegetasjon av noe slag. Veien syntes uendelig lang og vanskelig, og de var både trette og tørste. Heller ikke denne gangen bestod de prøven når det gjaldt tro og tålmodighet. De var stadig opptatt av de mørke sider av sin erfaring, og fjernet seg lenger og lenger fra Gud. De glemte at de kunne ha unngått reisen rundt Edom, hvis de bare hadde latt være med å syte og klage mens de var i Kades da vannet tok slutt. Gud hadde hatt bedre ting i ranke for dem.