Idet han drepte offerdyret, skalv han med tanke på at Guds uskyldige lam skulle utgyte sitt blod på grunn av hans synd. Denne scenen gav ham en dypere og mer levende forståelse av hvor stor hans overtredelse var, idet intet mindte enn Guds Sønns død kunne sone den. Han tenkte med undring på den uendelige godhet som var rede til å betale en så høy løsesum for å frelse den skyldige. En stjerne av håp lyste opp i en mørk og sktemmende fremtid og mildnet den fullstendige trøstesløshet.