Blir det ikke begått lignende synder i dag til tross for like tydelige advarsler? Vi har fått de samme klare pålegg om ikke å begjære, som dem Akan fikk om ikke å ta av byttet i Jeriko. Gud har stemplet begjær som avgudsdyrkelse. Hans advarsler lyder slik: "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon." "Pass dere for pengebegjær." "Pengejag må det ikke en gang være tale om hos dere."' Vi kjenner til den fryktelige straffen som rammet Akan, Judas, Ananias og Saffira. Og bak dem alle står Lucifer, "morgenrødens sønn", som traktet erter en høyere stilling, og for alltid mistet himmelens herligher og lykke. Men på tross av disse advarslene florerer begjærligheren. Overalt kan man se de heslige sporene etter den. Den sår misnøye og strid i familiene, får de fattige til å misunne og hate de rike, og tilskynder de rike til å undertrykke de fattige. Dette onde eksisterer ikke bare i verden, men også i menigheten. Selv der ser man ofte eksempler på selviskher, gjerrighet, uærlighet, mangel på nestekjærlighet, og bedrag overfor Gud når der gjelder "tienden og de hellige gaver".