Det var med tungt hjerte han til avtalt tid gikk dit David oppholdt seg, for å fortelle ham hva kongen hadde til hensikt å gjøre. De omfavner hverandre og gråt bittert. Kongens ville vanvidd la en mørk skygge over livet til de to unge mennene, og de var så tynget av sorg at de ikke fikk frem er eneste ord. Idet de skiltes og gikk hver til sin kant, sa Jonatan til David: "Gå bort i fred! Hva vi to har svoret i Herrens navn da vi sa: Herren være vitne mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid, det skal stå fast."