Selvrettferdighet er ingen sann rettferdighet. De som klynger seg til den, vil måtte ta følgene av et skjebnesvangert selvbedrag. Mange i dag gir seg ut for å være lydige mot Guds bud, men de har ikke Guds kjærlighet i hjertet og derfor ingenting å gi videre til andre. Kristus kaller dem til å forene seg med ham i arbeidet med å frelse verden. Men de slår seg til ro med å si: "Ja, herre.” Men til den virkelige handlingen sier de nei. De samarbeider slett ikke med dem som går Guds ærend. De er lediggjengere. Liksom den utro sønnen gir de Gud falske løfter. Egentlig har de inngått den høytidelige pakten som er menighetens pakt med Gud. Dermed har de forpliktet seg til å ta imot og adlyde Guds Ord, gi seg selv i tjeneste for Gud. Men de gjør ikke. dette. I ytre bekjennelse gjør de krav på å være Guds sønner, ;;; men i liv og karakter avsverger de helt dette slektskapsforholdet. De overgir ikke viljen til Gud. De lever i en løgn. |