Men Peters spørsmål "Hva skal da vi få?" hadde lagt for dagen en ånd som ville gjøre disiplene uskikket til å være Kristi budbærere om den ikke ble rettet på. Dette var nemlig "leiesvennens ånd". Riktignok var disiplene blitt tiltrukket av Kristi kjærlighet. Men helt fri for fariseisme var de ikke. De arbeidet ennå med tanke på å gjøre seg fortjent til en belønning i nøye samsvar med størrelsen av det utførte arbeidet. De næret en ånd preget av selvopphøyelse og selvtilfredshet, og de sammenlignet seg med hverandre. Når en av dem kom til kort på et eller annet punkt, ga de andre etter for overlegenhetsfølelser.