Med ett kom vi til en dreieskive, som var lang nok til å favne hele toget. Bror og søster White stod der og idet jeg steg av toget sa de: "Dette toget kjører i helt feil retning. Det må vendes helt om." De tok begge tak i håndsveivene som beveget anlegget og snudde om sporet og trakk med alle deres krefter. Aldri har noen mennesker arbeidet hardere med fremdriften av en jernbanetralle enn de gjorde ved dreieskivens sveiv. Jeg stod og så på inntil toget begynnte å dreie, så begynte jeg å tale høyt og sa, "Det beveger seg" og tok tak for å hjelpe dem. Jeg la kun litt merke til toget, for vi var så opptatt med å vende skiven.