Like etter at jeg hadde gått inn i bygningen, kom en frykt og fornemmelse av skam over meg fordi jeg måtte ydmyke meg for disse menneskene. Men jeg følte meg tvunget til å gå framover. Mens jeg sakte banet vei rundt søylen for å vende meg mot lammet, lød basunen og tempelet skalv. Seiersrop lød fra de hellige, og et blendende lys opplyste bygningen, så ble alt stummende mørkt. De lykkelige menneskene hadde forsvunnet med lyset og jeg stod alene tilbake i den trykkende nattestillheten. Jeg våknet full av angst og klarte nesten ikke å overbevise meg selv om at jeg hadde drømt.