Ikke lenge etter, ble vi bedt om å være til stede på et styremøte i menigheten. Det var kun få til stede. Innflytelsen min far og hans familie hadde var av slik karakter at våre motstandere ikke hadde ønske om å overbringe vår sak overfor et større antall i forsamlingen. Den eneste beskyldning som ble fremført, var at vi hadde gått imot deres regler. På vårt spørsmål om hvilke regler vi hadde overtrådt, ble det etter litt nøling uttalt at vi hadde gått på andre møter og hadde forsømt å møte regelmessig i vår klasse. Vi nevnte at en del av familien hadde vært på landet en tid, og at ingen av dem som oppholdt seg i byen hadde vært borte fra klassemøtene i mere enn noen få uker. De var praktisk talt tvunget til å holde seg vekke fordi deres vitnesbyrd ble møtt med et slikt sterkt mishag. Vi minnet dem også om at visse personer som ikke hadde fulgt klassemøtene et helt år, likevel hadde god anseelse i menigheten.