Han er ikke egnet til å bygge opp menigheter. Når han kjenner smerten på seg selv dersom han ikke forkynner evangeliet, som de tidligere oppofrende predikanter kjente det, så vil han like som dem være villig til, en del av sin tid, å arbeide med sine hender for å tjene midler til å underholde sin familie, slik de ikke er til byrde for menigheten og så kan han gå ut og ikke bare forkynne men også frelse sjeler. Anstrengelsersom gjøres i en slik ånd vil utrette noe. Etter sin egen vurdering var han opphøyet (449) og anså seg selv for å være jevnbyrdig med hvem det mååte være av arbeiderne i Vermount og har følt at han skulle regnes blant dem og gi råd om menighetens anliggender, selvom han verken har fortjent slik anseelse eller har vist seg å være verdig. Hvilken selvoppofrelse eller helligelse har han vist menigheten? Hvilke farer og prøvelser har han utholdt, så brødrene kan ha deres tillittil ham som en arbeider de kan betro seg til, hvis innflytelse vil være god hvor han ennferdes? Så lenge han ikke er i besittelse av en helt annen ånd og handler fra uselviske prinsipper, er det bedre at han oppgir tanken med å forkynne.