Hver synd hadde sin pris, og selv forbrytere fikk frie hender når bare pengene strømmet inn i kirkekassen. Slik arbeidet disse to bevegelsene på hver sin måte – den ene tilbød syndsforlatelse for penger, den andre hevdet at dette bare kunne skje gjennom Kristus. Romerkirken tillot synd og gjorde den til en inntektskilde. Reformatorene fordømte synd og pekte på Kristus som Frelser og Forsoner.