På høyre og venstre side av brysrspannet var det to funklende stenet som var kjent under betegnelsen urim og tummim. Ved dem ble Guds vilje åpenbart gjennom øverstepresten. Når et spørsmål ble lage frem for Herren, og det kom et lysskjær omkring stenen til høyre, var det et tegn på Guds bifall, mens en skygge over stenen til venstre var et uttrykk for avslag eller misbilligelse.