Jonatan drog tilbake til Gibea, og David skyndte seg i retning av Nob, en by som lå bare noen få kilometer borte og tilhørte Benjamins stamme. Tabernaklet var blitt flyttet til denne byen fra Silo, og Akimelek var øversteprest. David visste ikke om noe bedre tilfluktssted enn hos Herrens tjener. Presten så forbauset på ham fordi han hadde slikt hastverk og var alene. Dessuten var ansiktet preget av bekymring og sorg. Presten spurte hva som hadde føtt ham dit. David gikk i stadig frykt for å bli oppdaget, og i sin nød tydde han til en løgn. Han sa til presten at kongen hadde sendt ham i et hemmelig oppdrag som det hastet med. Dermed viste han at han ikke hadde tilstrekkelig til lit til Gud, og denne synden kostet øverstepresten livet. Hvis han hadde sagt sannheten, ville Akimelek ha fortalt ham hva han skulle gjøre for å berge livet. |