Idet prestene gikk tilbake til Jerusalem, var det som om en enda mørkere skygge senket seg over flokken som drog videre. Kongen var på flukt, og de selv var fredløse, skilt fra Guds ark, og fremtiden syntes mørk og truende. "Men David gikk gråtende oppetter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, og alt folket som var med ham, hadde tilhyllet sine hoder og gikk gråtende oppover." Da David fikk beskjed om at også Akitofel var med i komplottet, var det en ny påminnelse om at ulykken som rammet ham, var et resultat av hans egen synd. Akitofel var den dyktigste og mest beregnende av de politiske lederne. Nå hadde han sviktet kongen som hevn for den vanære familien ble utsatt for da David forsyndet seg mot Batseba som var hans sønnedatter. David utbrøt: "Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre!"