Idet profeten Jesaja ser frem til den tiden da Satans makt er brutt, utbryter han: «Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! Det var du som sa med deg selv: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.» Nei, til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen. De som ser deg, stirrer på deg, undres over deg og sier: «Er dette den mannen som rystet jorden og fikk kongerikene til å skjelve, han som gjorde verden til ødemark, la byene i grus og aldri lot fanger vende hjem? »»13