Etter at Satan og dem som han hadde tatt med seg i fallet var drevet ut av himmelen, innså han at han for alltid hadde tapt dens rene og herlige tilværelse. Da angret han og ønsket å få komme tilbake til himmelen. Han var villig til å godta en hvilken som helst plass og en hvilken som helst stilling som måtte bli tildelt ham. Men nei, himmelen måtte ikke bli utsatt for fare. Hele himmelen kunne bli ødelagt hvis han skulle bli tatt tilbake, for synden oppstod med ham, og spiren til opprør var i ham. Både han og hans tilhengere gråt og tryglet om å få tilbake Guds velvilje. Men deres synd - deres hat, misunnelse og sjalusi - hadde vært så stor at Gud ikke kunne stryke synden ut. Den må bestå til den får sin endelige straff.