I nærvær av kongen og landets ledende menn forsvarte Olaus Petri den lutherske læren overfor romerkirkens representanter med stor dyktighet. Han erklærte at kirkefedrenes lære bare kan aksepteres når den er i samsvar med Skriften, og at de viktigste trospunktene i Bibelen er framholdt på en så klar og enkel måte at alle kan forstå dem. Kristus sa: «Min lære er ikke Min egen, men tilhører Ham som har sendt Meg.» Joh 7,16. Og Paulus erklærte at hvis han forkynte noe annet evangelium enn det han hadde tatt imot, ville han være forbannet. Gal 1,8. «Hvordan kan da andre våge å innføre trossetninger etter eget ønske og påby dem som nødvendig til frelse?» spurte Petri. – Wylie, b.10, kap.4. Han påviste at kirkens bestemmelser er uten autoritet når de er i strid med Guds bud og understreket det protestantiske prinsippet at «Bibelen og Bibelen alene» er rettesnor for tro og liv.